|
|
 |
 |
| |
22-12-2009 |
|
| |
|
| |
|
|
| |
Norsk filminstitutt kan gi etterhåndstilskudd til kinofilm som har mottatt forhåndstilskudd fra filminstituttet. |
|
| |
|
|
| |
Med kinofilm forstås en audiovisuell produksjon med visningstid på minimum 60 minutter som er produsert for visning på kino. Norsk filminstitutt kan i særskilte tilfeller beslutte at filmer med kortere lengde faller inn under definisjon av kinofilm.
Hvem kan søke?
Kinofilmer som har mottatt forhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt og som har solgt minimum 10 000 billetter gjennom ordinær kinodistribusjon i Norge er berettiget til etterhåndstilskudd. Norsk filminstitutt kan i særlige tilfeller fastsette lavere terskel for kort- og dokumentarfilmer.
Kun uavhengige audiovisuelle produksjonsforetak etablert i Norge, et annet EØS-land eller Sveits kan søke om etterhåndstilskudd til kinofilm. Foretaket må være registrert i det norske enhetsregisteret og organisert som aksjeselskap. Med uavhengig audiovisuelt produksjonsforetak menes her et foretak som har produksjon av audiovisuelle produksjoner som sitt hovedformål og som ikke har det offentlige som hovedeier eller i vesentlig grad er knyttet til et kringkastingsforetak. Vesentlig grad av tilknytning foreligger der ett enkelt kringkastingsforetak har eierandeler eller stemmerettigheter på 25 prosent eller mer i produksjonsforetaket. Når flere kringkastingsforetak er eiere, er grensen 50 prosent.
Søknaden må gjelde et kulturprodukt. En audiovisuell produksjon er et kulturprodukt når det oppfyller minst tre av følgende kriterier:
1. Manuskript eller litterært forelegg er originalskrevet på norsk eller samisk.
2. Hovedtemaet er knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold.
3. Handlingen utspiller seg i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.
4. Verket har vesentlig bidrag fra opphavsmenn eller utøvende kunstnere bosatt i Norge, et annet EØS-land eller Sveits.
For kinofilmer som har fått produksjonstilskudd før 31.12.2009 og ønsker å søke om etterhåndstilskudd/billettstøtte og/eller lanseringstilskudd, gjelder fortsatt forskriftene av 28.01.2005-31.12.2009.
Hva kan du søke om?
Du kan søke om etterhåndstilskudd til kinofilm.
Hvordan søke?
Søknad om forhåndstilsagn av etterhåndstilskudd skal foreligge hos Norsk filminstitutt før filmens opptaksstart.
I menyen til venstre finner du lenker til forskriften for tilskuddsordningen, krav til søknaden og kontaktpersoner. Vi anbefaler også at du leser forskriftene og krav til søknaden før du skriver søknaden. Har du spørsmål vedrørende søknaden eller søknadsprosessen kan du henvende deg til avdelingsdirektøren for utviklings- og produksjonsavdelingen i Norsk filminstitutt. Når søknaden med vedlegg er klar, sender du den via filminstituttets nettsider, som anvist i menyen til høyre.
Hva skjer når søknaden er sendt?
Når søknaden er sendt via nettsidene, vil du få en automatisk melding om at søknaden er mottatt av Norsk filminstitutt. Etter at filminstituttet har mottatt en komplett søknad, vil du normalt få tilbakemelding innen fire uker.
Beregning av etterhåndstilskudd
Etterhåndstilskudd skal tilsvare 100 prosent av produksjonsforetakets dokumenterte inntekter, eksklusiv merverdiavgift, fra salg av rettigheter til filmen, de tre første år etter filmens første offentlige filmpremiere i Norge. Dersom filmen har dokumenterte inntekter fra forhåndssalg, vil disse også danne grunnlag for etterhåndstilskudd.
Dersom en kinofilm ikke primært retter seg mot det norske kinofilmmarkedet, vil etterhåndstilskudd kun tilsvare 100 prosent av produksjonsselskapets dokumenterte inntekter i Norge.
For barnefilm skal etterhåndstilskuddet tilsvare 200 prosent av dokumenterte inntekter.
Prosenttak for offentlig støtte til kinofilm
Samlet offentlig støtte til kinofilm skal ikke overstige 50 prosent av utviklings-, produksjons- og lanseringskostnadene. Dersom lanseringskostnadene overstiger 4 millioner kroner, vil det overskytende beløp ikke være en del av grunnlaget for utregning av tilsuddsprosenten.
Med offentlig støtte menes støtte som faller inn under EØS-avtalen artikkel 61 (1), herunder tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner og offentlige investeringer som ikke er på markedsvilkår. Tilskudd fra overnasjonale eller internasjonale organer regnes ikke som offentlig støtte.
Dersom kinofilmen har begrenset markedspotensial eller et produksjonsbudsjett på under 17,2 millioner kroner, kan tilskuddssatsen likevel settes til 75 prosent. En kinofilm har begrenset markedspotensial dersom den oppfyller ett av følgende vilkår:
a) Filmen inneholder mer enn 50 prosent norsk eller samisk dialog.
b) Filmen er av tydelig kunstnerisk karakter.
c) Filmen bruker eksperiementelt eller innovativt filmspråk.
d) Filmen fokuserer på norsk kultur eller historie.
e) Filmen er rettet mot barn eller unge og basert på et orginalmanuskript skrevet av norsk manusforfatter.
En kinofilm som enten er av kunstnerisk karakter eller bruker eksperiementelt eller innovativt filmspråk kan motta tilskudd på opptil 85 prosent av utviklings-, produksjons- og lanseringskostnadene, dersom Norsk filminstitutt vurderer filmen å ha spesielt høy kunstnerisk potensial og særlig begrenset markedspotensial.
Absolutte tak for etterhåndstilskudd
Etterhåndstilskudd til norske kinofilmer skal ikke overstige 7 millioner kroner. Barnefilmer kan motta etterhåndstilskudd opp til 9 millioner kroner. I særlige tilfeller kan filmer med spesielt stort behov for risikokapital i finansieringen, det vil si filmer med godkjent totalbudsjett større enn 29 millioner kroner, motta opptil 15 millioner kroner.
Absolutt tak på tilskudd fra Norsk filminstitutt til én kinofilm
Samlet statlig støtte for én enkelt kinofilm, inkludert utviklings-, produksjons-, lanserings- og etterhåndstilskudd, skal ikke overstige 35 millioner kroner.
Utbetaling av etterhåndstilskudd
Etterhåndstilskudd utbetales til filmens produksjonsselskap etter anmodning fra produsent. Med anmodning må følge revisorbekreftet oppgave over filmens brutto billettinntekter fra vedkommende films distributør. Krav om etterhåndstilskudd kan ikke overdras til tredjepart. Etterhåndstilskuddet til utenlandske samproduksjoner utbetales til den norske samprodusenten.
Dersom produksjonsselskapets faktiske egenfinansiering viser seg å være mindre enn budsjettert, skal Norsk filminstitutt beregne ny maksimal etterhåndstilskudd basert på den faktiske egenfinansiering.
Første utbetaling av etterhåndstilskudd skjer etter kinopremiere når produksjonsforetaket fremlegger
a) dokumentasjon på at 10 000 kinobilletter er solgt i Norge
b) dokumentasjon på at akkumulert beløp er høyere enn kr 200 000 kroner
Andre utbetaling kan skje tre måneder etter ordinær kinopremiere i Norge, og resterende tilskudd kan utbetales hver sjette måned etter andre utbetaling.
For mer informasjon om forutsetningene for å få utbetalt etterhåndstilskudd les Forskrift om etterhåndstilskudd til kinofilm § 5.
Manglende eller forsinket levering av dokumentasjon
Produksjonsselskapet skal forelegge Norsk filminstitutt revisorbekreftet sluttregnskap med særattestasjon innen fire måneder etter filmen har hatt premiere. I særattestasjonen skal revisor bekrefte at produksjonsselskapets egenfinansiering er innbetalt/bokført i henhold til godkjent kalkyle.
Innen seks måneder etter filmens premiere og deretter halvårlig skal Norsk filminstitutt ha oppgaver over inntektene fra filmens samlede distribusjon i Norge og utlandet.
Manglende eller forsinket levering av dokumentasjon og/eller sluttregnskap uten skriftlig godkjenning fra filminstituttet, vil normalt medføre reaksjoner i form av tilbaketrekking eller reduksjon av hele eller deler av tilskuddet.
Sanksjoner
Ved brudd på bestemmelsene i forskriften kan dette få betydning for tildeling av framtidige tilskudd til vedkommende produksjonsforetak og/eller ansvarlig produsent. For mer informasjon om hvilke sanksjoner som kan ilegges, les Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner § 1-13.
Offentlighetsloven
Norsk filminstitutt er som statlig forvaltningsorgan forpliktet til å journalføre saksdokumenter som kommer inn til og som går ut fra virksomheten i en offentlig journal. Dette gjelder alle dokumenter med innhold som knytter seg til NFIs virksomhet. Det gjelder både brev, e-poster og korrespondanse i andre formater. Dokumentene er som hovedregel offentlige, slik at presse eller andre har rett til innsyn i dokumentene dersom de ber om det. Søknadsdokumenter er offentlige selv om søknaden ikke er behandlet av NFI ennå.
Taushetsbelagte opplysninger som opplysninger om noens personlige forhold eller såkalte forretningshemmeligheter er imidlertid unntatt offentlighet jf. offentlighetslovens § 13 jf. forvaltningslovens § 13.
Om opplysninger skal anses taushetsbelagte etter bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 beror på en konkret vurdering. Norsk filminstitutt vil ikke alltid ha tilstrekkelige forutsetninger for å vurdere om saksdokumenter som vi mottar fra søkere og andre parter inneholder slike opplysninger. Særlig vil dette gjelde vurderingen av hva som må anses som såkalte forretningshemmeligheter.
Offentlighetsloven finner du her. |
|
| |
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|